Reisebrev fra Camp Spinal Explore i Lofoten!

Av: Anne Wie-Groenhof, Sunnaasstiftelsen

To som tar seg en pust på stranden. Foto: Sunnaasstiftelsen

Endelig i Bodø! Vi er i gang med piloten Camp Spinal Explore 26. august – 1. september 2021. For første gang arrangerer Sunnaasstiftelsen en camp spinal nord for polarsirkelen. På programmet står surfing, kajakkpadling, fisking, snorkling og ribtur. Klarer vi dette?

Deltakerne flyr inn fra Ålesund, Bergen, Kristiansand, Trondheim og Oslo. I tillegg kommer en svensk deltaker med gyldig koronapass og som er smittescreenet både foran og bak. Flyselskapene stiller med kabinstol, tar seg av «delivery at gate» og stuing av rullestoler. Aldri har deres jobb vært enklere - dette var nemlig en reisevant gjeng.

Kjøreturen fra flyplassen til fergekaia i Bodø er gjort på ca. fem minutter, men der får vi vite - fra kapteinen selv - at fergen til Moskenes vil bli innstilt på grunn av tekniske problemer. Ikke et problem for vår gjeng! Vi kjører til Bognes og tar ferge til Lødingen. På fergen er vi ventet og blir tatt godt vare på av Torghatten fergeselskap: Vi får god plass rundt bilene om bord slik at av- og påstigning er lett og vi får varm blomkålsuppe med brød, svele og kaffe. Mange timer forsinkelse pga. omkjøringen blir det, men den lyse lange sensommernatten er som balsam for sjelen.

Vi innkvarteres på Lofoten Cabins på Kåkern. Her er mye lagt til rette for kunder med rullestol: ramper foran inngangsdørene og romslige forhold på baderom (dusj og toalett).

Når morgenen kommer, har Lofoten bestemt seg for å vise seg fra sin aller beste side. Solskinn og god lunk. Programmet for første dag er i gang: Surfing for halve gruppen, og kajakk for den andre halvdelen. På dag to bytter gruppene aktiviteter.

Surfingen skjer på Lofoten Beach Camp på Ramberg. Vi erfarer at surfing med våtdrakt går mye bedre enn surfing med tørrdrakt. Her møter vi en gjeng med glade og entusiastiske instruktører som hjelper hver enkelt deltaker å lese havet, finne den beste bølgen, komme i posisjon og ri bølgen helt inn på stranden. Disse instruktørene har brukt flere dager på å forberede våre surfeøkter. Resultatet av deres innsats og forberedelser er at vi føler oss trygge under øktene og at vi unngår skader og oppnår optimal lykke når vi mestrer bølgen. Sørafrikanske Shannon Ainslie (surfetrener for Norges surfelandslag) og amerikanske Sandy Sandbakken (trener «adaptive surfing») organiserer og leder øktene. Alle opplever mestring og glede ved surfingen og vi konkluderer med at dette er en flott aktivitet for ryggmargsskadde, gitt at det er god sikkerhet og nok folk for å hjelpe til stede.

Kajakkpadlingen finner sted på Reine. Her er det for anledningen spesialbygget en slipp for sjøsetting av kajakkene. Før slippen brukes tar hver deltaker på seg tørrdrakt, kajakken stabiliseres individuelt og deltakernes grep om padleåren undersøkes. Tilpasningene gjøres før vi padler en tur mot Reinefjorden. Blikkstille, krystallklart vann.

Kajakktur på Reine. Foto: Sunnaasstiftelsen

Tredje dag er det fisketur fra båt. Vi drar til Nusfjord og «mønstrer på» fiskeskøyta «Elltor». Hver deltaker får sin egen eksklusive fiskeplass ved ripa. Vi fisker med stang. Nesten alle drar fisk i løpet av turen, men det er selvfølgelig alltid noen som hverken klarer å begrense seg eller vise kledelig beskjedenhet: «Se på meg, jeg har dratt seks fisker allerede.» eller «Oi sann, jeg har fått to fisk samtidig på et snøre.» Havørna derimot er forbilledlig måteholden - den tar en av fiskene den blir tilbudt fra skøyta og flyr stille vekk.

Deltaker gjør seg klar for å komme ombord i fiskeskøyten. Foto: Sunnaasstiftelsen

På den fjerde dagen er det snorkling i Sundstraumen på formiddagen. Sundstraumen strømmer forbi hyttene vi bor i, så det er en smal sak å komme i gang. Det er bare å «insistere seg» inn i våtdrakten, trille ned på brygga, plumpe i vannet og bli tauet av sted til et sted hvor straumen tar tak og kan føre oss av sted. Under vann ser vi små fiskestimer, kråkeboller og anemoner. Angivelig var det noen som så en brugde, men her mangler vi fotobevis altså. Etter lunsj (med bl.a. grillet hvalkjøtt av prima kvalitet) ble det ribtur. Luer ble revet av i farten, men øynene myser forventningsfullt forover i fartsretningen. Vi passerer Reine og seks-sju havørn før vi kommer til Moskstraumen. Moskstraumen er en tidevannsstrøm i den ytre delen av Lofoten, og er mye sterkere enn sin mer kjente fetter Saltstraumen. I Jules Vernes «En verdensomseiling under havet» ender «Nautilus» og kaptein Nemo i Moskstraumen. Just saying!

Den femte dagen byr på vind, krappe bølger og krevende strømforhold. Av hensyn til sikkerheten må surfingen avlyses. Dette gjelder både trillende og gående. Bra er det da at sightseeing i Henningsvær og besøk på «Lofotr Vikingmuseum» er mulig. Bra med et lite hvileskjær, fordi på den sjette dagen må vi stå opp i otta for å ta ferge tilbake til Bodø.

Verdens første Camp Spinal Explore er slutt. Selvfølgelig klarte vi dette!

Som «explorere» lærte vi at:

• Været kan skifte fort i Lofoten. Fra vindstille og solskinn den ene dagen til regn og vind den andre. Vær forberedt på programendringer og ta med nok ullklær.

• Maten var tilberedt med de ferskeste råvarer og smakte nydelig. Det er m.a.o. risiko for å bli bortskjemt i matveien.

• Vi har surfet, padlet, fisket, snorklet og kjørt rib. Med nøye planlegging i forkant og i samråd med våre erfarne mentorer, noen tilpasninger av lokaliteter sammen med våre lokale samarbeidspartnere, noen tilpasninger av aktivitetsutstyr og god bekledning har vi gjennomført våre planlagte aktiviteter. Vi ble slitne, men ingen ble syke eller skadet.

• Camp Spinal Explore er over for denne gang, men det er godt mulig at det blir flere ekspedisjoner til Lofoten.