- Skulle ønske alle fikk dette tilbudet

Bouna Black Ndiaye, profesjonell basketballspiller og ny ambassadør for Sunnaasstiftelsen, hadde sine første oppdrag på Camp Spinal og Brain Camp Alumni i sommer. Han er imponert over hvordan mentorer, idrett og fellesskap brukes som verktøy for at deltakerne skal komme raskere tilbake til den nye normalen.

-        Jeg visste ikke at de fleste blir overlatt til seg selv når de kommer tilbake til hjemkommunen etter rehabiliteringsopphold på sykehus. Sunnaasstiftelsens tilbud er virkelig gull verdt! Uten ville det være vanskeligere og mer tidkrevende å komme seg tilbake til det livet deltakerne ønsker og fortjener. Jeg skulle ønske alle som trengte det, fikk dette tilbudet, sier Bouna Black Ndiaye. 

Bouna har vært på landslaget i basketball siden 2016. Han startet tidlig med basket. Spilte på collegelag i USA, og har siden spilt profesjonelt for en rekke klubber rundt i verden; USA; Spania, Frankrike, England og Island. I disse dager forhandler han med flere internasjonale klubber for å avgjøre hvor ferden går videre.

Mentorer er helt avgjørende

Utstrakt bruk av mentorer er selve kjernen i Sunnaasstiftelsens arbeid. Dette er personer som selv har lignende skade og er utdannet gjennom stiftelsens ett årige utdanningsprogram. Det gjør dem i stand til å forstå de nyskaddes situasjon på en unik måte og kunne dele relevante tips og råd. Sammen med dyktig helsepersonell utgjør den perfekte rammen slik at deltakerne kan bli så selvstendig som mulig og mestre sin nye hverdag.

-        Det er lettere å lære av og tro på en som har vært i samme situasjon. Da vi spilte på college var NBA spillere som kom og snakket om sine erfaringer mye mer verdifullt enn det treneren sa. Når Sunnaasstiftelsen bruker mentorer som selv har nedsatt funksjonsevne på camp så er det klart det er lettere å tro på, høre på og rådspørre dem - enn en lege som bare kan teorien, sier Bouna.

Han forteller om møtet med en deltaker, som var på sin første camp i fjor. 

-        Da kom hun direkte til Camp Spinal fra Sunnaas sykehus. Hun sa at det hun lærte på en ukes camp ville tatt henne 6-8 måneder å lære på egenhånd. Flytte seg fra rullestol, snu seg selv i sengen, kjøre over fortauskanter og så videre. Det var særlig viktige for henne å se at mentorer med samme type skade kunne klare det, fortelle Bouna.

Fellesskap og stå-på-vilje

I tillegg til introduksjon til mye aktivitet, får deltakerne på Camp Spinal oppleve fellesskap med andre i samme situasjon.

-        Mange jeg snakket med opplevde at de var alene i en ny og krevende situasjon. Det å møte andre med samme utfordringer er en styrke. Det handler om å bygge nettverk og lære av hverandre, sier Bouna.

Han forteller at møtene med deltakerne gjorde sterkt inntrykk.

-        Jeg var litt nervøs før jeg kom hit. Tenkte det ville være mye triste, tunge følelser, men i stedet ble jeg møtt med stå-på-vilje, latter og god energi. Det første jeg så var en gjeng som trente med rullestol opp trapper, og noen andre som gav meg skikkelig sug i magen fordi de øvde på å kjøre utfor på en skaterampe, forteller han.

 Bouna spilte basket med deltakerne og fikk selv prøve å sitte i rullestol.

-        Basket er jo en idrett som går fort så det var vanskelig for meg å håndtere det i rullestol. Alle lo og lurte på om det var første gang – og det var det jo, smiler Bouna.

 Han møtte et par deltakere som var skadet i motocross, men som nå kjørte firehjulinger og var fast bestemt på å hevde seg i sporten de var blitt skadet i.

-        Jeg har jo vært skadet i basket, og etter det er jeg alltid mer forsiktig og det er tungt å trene seg opp. Her var innstillingen bare at de skulle tilbake 100% - hvis ikke bedre, og det etter en så alvorlig skade. Det var utrolig inspirerende, sier han.

Brain Camp Alumni

Bouna deltok også på Brain Camp Alumni som fant sted i Bergen. Her fikk han møte ungdom som sliter med å tilpasse seg en krevende ungdomstid etter skade på hjernen.

-       Jeg kjente igjen Sunnaasstiftelsens konsept i Brain Camp, selv om dette er en helt annen diagnosegruppe med mer usynlige skader. Jeg så likevel hvordan mentorene jobbet med deltakerne; hvordan ungdommene ble møtt med forståelse og ble utfordret i trygge rammer.

Bouna er imponert over arbeidet som gjøres, og vil bidra så mye han kan Sunnaasstiftelsens aktiviteter fremover.