Gjesteblogg fra Julie (13 år) - del 3
Julie (13 år) begynte å gjesteblogge for oss i sommer, etter å ha vært deltaker på Brain Camp Yng. Med ujevne mellomrom forteller den unge jenta fra sitt hverdagsliv med skole, rehabilitering og fritid. I dette innlegget forteller hun om hvor viktig del fysisk- og kreativ aktivitet har blitt i hennes hverdag.
God rehabilitering innebærer hard jobbing. Men det gir resultater. Endelig kan jeg gå på en skikkelig fjelltur igjen. (Foto: privat)
Hei! Nå er jeg tilbake igjen. Håper alle har hatt en god jul og et godt nyttår. I denne teksten, tenkte jeg å skrive litt om fritidsaktiviteter og viktigheten av å gjøre ting på fritiden som er gøy.
Jeg kan starte med å si: det tok tid. Jeg må også tenke på skole, venner, rehabilitering og andre ting. Her handler det om prioritering og hensyn. Det er viktig å ta hensyn til seg selv, det er viktig å ta hensyn til sine behov for hvile og helse.
I to år gjorde jeg ikke noe på fritiden. Det var flaut, trist og litt ekkelt når det temaet kom fram. Når folk spurte «Hva gjør du på fritiden?», og jeg ikke kunne svare, så fikk jeg en slags klump i halsen. Dagen min besto allerede av ergoterapi, fysioterapi, logoped og psykolog. Hvordan skulle jeg få plass til fritidsaktiviteter? I tillegg sliter jeg med fatigue (utmattelsestilstand, red.anm). Men jeg måtte tenke at selv om jeg ikke gjør noe «gøy» på fritiden så betyr det ikke at jeg aldri kommer til å gjøre det. Det er lettere sagt enn gjort, men det er sånn man må tenke. Rehabiliteringen kommer alltid først.
I slutten av oktober begynte jeg på terapiridning. Det er god trening for balanse og holdning, men samtidig er det artig. Fokuset mitt ble ikke at dette er trening, men at dette er morsomt. Selv om jeg liker terapiridning, så er det ikke en aktivitet for alle. Noen er kanskje redd hester, eller man er allergisk. Det finnes gode alternativer til ridning. Som for eksempel dans.
Dans likte jeg før skaden også, og nå bruker jeg det som trening. Det begynte jeg med tidlig i august 2017. Siden den gang har jeg holdt på. Jeg hadde savnet dansing mye. Dans er en god trening for balanse, kondisjon og koordinasjon, men det er også veldig morsomt, synes jeg. Musikken får meg til å glemme alle problemer, bekymringer og krav fra både rehabilitering og skole. Når jeg danser føler jeg at jeg bare kan være meg selv.
“Hvorfor har jeg ikke innsett hvor kult dette er?”
Jeg bruker også kreativitet. Kanskje mer som avslapning enn trening, men det er viktig det og. Men kreativiteten må jo ha kommet fra et sted. I mitt tilfelle, kunst og håndverk på ungdomsskolen. Mitt syn på kunst og håndverk som fag (og som avslapning) har tidligere alltid vært ting som jeg har tenkt på som kjedelig, unødvendig og bortkastet tid. Grunnen til det er at finmotorikken ikke er som før, og brodering, tegning og maling har vært utfordrende. Etter at jeg begynte på ungdomsskolen ble dette faget tilrettelagt på en måte som gjorde at jeg tenkte «hvorfor har jeg ikke innsett hvor kult dette er?».
Etter skaden, trodde jeg det skulle være helt umulig å bruke kreativiteten på samme måte. Så feil kunne jeg ta, gitt. Kreativitet er langt mer enn å bruke finmotorikk. Det sitter i hodet. Å bruke kreativiteten kan være god trening for koordinering og nøyaktighet, samtidig som det kan være en måte å koble ut hjernen, dersom man får drive på med det på en måte hvor man føler mestring.
Kreativitet behøver ikke bare uttrykkes gjennom tegning, maling og brodering. Programmering, lage dataspill og andre tekniske hjelpemidler bidrar til å få frem kreativitet på en annen måte. Jeg har også funnet ut at jeg er glad i drodling! Ikke akkurat Picasso, men det er gøy, og det er det som teller.
Så viktigheten av å drive med aktiviteter som er gøy er veldig viktig. Som dere ser kan også trening bli en del av fritidsaktivitetene og hobbyene. Dagene, ukene og årene blir veldig lange hvis man ikke gjør noe man synes er gøy. En god fritidsaktivitet kan hjelpe mye, har jeg etter hvert lært meg.
En gøy fritid…er viktig!
